onsdag 7. april 2010

mårnings

Hallao. Nå sitter jeg i den fete stua mi. Ute er alt helt grått og luften er gjennomsiktig, men ikke helt. GRÅDAG. Jeg liker det i grunnen. Jeg har laget meg en kaffe svart som natten, Iris prater med NAV og Andrea texxter ivei til en viss kråkeslotthenger. 

Jeg har hatt en kul helg altså, la det være sagt. Litt Fincken, litt mer Kvarteret, litt nach, litt samtale, litt Cassie, litt jizz, litt the Doors, joda, dette går bra. Har akkurat fått en hel masse jobb fremover, iallefall nok til en leie. Og det er et bra stressmoment å ikke ha. Moneyy. It's a crime. Håper at jeg gidder å rydde rommet, det er per dato ikke så prinsesseaktig som jeg vil. Det ser ut som et askebeger etter helgens mange usexy rombesøk. Det burde støvsuges, har vi støvsuger?

Jeg vil at noe sjokkerende skal skje! Bring it ooon.

Gruer meg litt til helgen når jeg skal jobbe så mye. Faennn, torsdag ferdag lørdag. Men lørdag, da kjører vi oss opp som best vi kan og håper på fyrverkeriii! Heheh, neida men vi får se. Klarer vel noen slitne timer i bakrus på bergen off bibl åsane filial. Akk jeg vil ha mer kaffe. Orkr ikk.

Jeg savner Sandra og Ingvild og sommer og festival og grønt gress og høy musikk og rosa paraplyer og sånt!
Kanskje spesielt i øyeblikk som dette:

Sofia storkoser seg på konsert!

En festlig reunion mellom Astrid Lindgrens kanskje mest skremmende karakterer.

Jeg har faktisk blitt mye mer høflig av meg (fikk jeg høre) at det er skammelig, jeg sier takk og farvel og jeg mobber ikke stakkarer på byen, så mye. Jeg tester sko MED HELER og har overvært vektrelaterte samtaler uten at jeg følte meg SÅ kjempetragisk. Say whaat! Har jeg blitt myk, er steinhjertet blitt forvandlet til en levende, strevende muskel? Okay, neivel. Jeg vet ikke, kanskje det er sollysets tilbakekomst jeg har å skylde. Folk øyner liksom et lite håp om at året blir bedre, at vi bare ligger i dvale og kan sove i fem minutter til.

Peace out dere
lille munn

2 kommentarer:

  1. Lubben, men brun8. april 2010 kl. 17:25

    For en utredning!!! Jeg håper ikke isbiten du hadde til hjerte har smeltet helt til jeg kommer da. Ikke at jeg tror at det noengang vil skje. Synd jeg ikke får overvært denne elleville forandringen.. Ingvild og Sandra kommer faktisk hjem, om 36 dager, klar for å høste Bergens frukter på ny. Gleder meg sånn til kråkemoro og elleville sammenkomster. -Og ikke minst den nærheten fra mine venner som jeg har aavnet så sårt! hohoho
    Kuzikozikoz<33

    SvarSlett
  2. ÅE! Neida, denna isbiten holder seg iskald som før, men om mulig med mindre irretable vaner, og det kan vi vel leve med! 36 dager! Det er da ingenting! Jeg husker når det var 108 dager og 1,5 time til vi ikke hadde fransktimer liksom, jeg LER av 36! Men jeg savner dere så sykelig atte, i både gode og dårlige stunder. Det blir rett og slett toppers å sees igjen! :D koalakisses <3

    SvarSlett