rehab

Jeg trodde at etter operasjonen var alt det kjipe ferdig, og jeg kunne ha et levedyktig liv etter den. FAIL. Selve greien var overraskende gøy, til og med. Vittigperkirurger, morfinpåfyll natten lang og "Må du tisse? Det skal vi sjekke med ultralyd!". Så kom jeg hjem. 4 uker med krykker. Um newzflash. Jeg SUGER på krykker. Det er vondt og til å grine av. Så jeg må muntre meg opp med en liste over ting som ikke får meg til å ville overdose på alle de... 3 paracetene jeg har igjen, høh.

Jeg får muskler i armene, blir ikke det kult?

Jeg får muligens strikket/lydboket/lest/hørt på musikk/sy o.l. mer enn jeg gidder til vanlig (jeg er serietom!)

Det var det, neida.

Jeg finner stadig små søte overraskelser på kroppen, tusjstreker, gule områder, stikk og merker etter sånne hjertemålere, cute.

Jeg gruet meg SÅNN til å jobbe denne uken.

Jeg får glede meg til å gå vanlig igjen. 

Folk her finner te til meg og sånn.

Jeg har gått ned noen prosent sprøyteskrekk.

Normal døgnrytme pga kjedsomhet.

Jeg får ryddet litt ehe.

Om 4 uker skal jeg frikeløpe og danse mer enn jeg hadde giddet for en uke siden <3

Jeg har kjempelyst å skrive en ukul-liste, men da blir hele denne listen ødelagt.

Denne lappen fant jeg på sengen min når jeg våknet, cute. Ja, bildet er speilvendt.

:DD