Jeg er sliten helt inn sjela, trolig på grunn av kulde og litt for mye voksentenking. Jeg vet ikke hvordan man gjør ting eller hvorfor eller i det hele tatt hva som skal til for å holde hodet over vannet. Rent materielt/formelt altså. Alt får bare gå bra tenker jeg, vet ikke om det er latskap eller optimisme, men alt annet er bare et skritt i gal retning. Tingen er at det er utflytning på gang. Trodde jeg skulle vente lenge og ha alt på stell (les: penger til å betale leien), men plutselig deler jeg leilighet med 4 søte ungpiker klare for samboerskap. Sært. Men! Jeg merker at det er lenge siden det har kriblet litt i magen og at jeg har tenkt at dette går bare ikke. Det er kjempesunt tror jeg, å være skremt og fremmed av og til, selv om alt skulle gå til helvete og en må begynne helt på nytt.
:)
Vi bor i en gammel skole, det er nesten ironisk
Stygg stue med forhørslampe
Iris har en bar på rommet sitt
Leilighet nr. 13, uhuu
Kjæledyr er ikke lov, men vi har en dinosaur til å ta med på fest
Nach og vors og fest men fine rom til å gjemme seg på
Kjøttkvern
Jeg har en hems!!!!!
Det er lett å male og skrubbe seg gjennom skabb og shabbyhet nårman er mange som gleder seg
Såså. Nå ser jeg på Public Enemies. Det er en skytefilm, og jeg syns ikke den er noe særlig gøy. Eller, det spørs hva som skjer. Hvis det blir mer løping + skyting + åh han slapp unna slår jeg av.
JEG GLEDER MEG TIL DET BLIR VÅR!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar