noe lite å fortelle

Heh, jajajaja. Her sitter jeg igjen, det er søndag, en strengt tatt nydelig dag dedikert bare til hardcore ingenting. Det har vært en bra helg, veldig lite turbulent. Jeg har vært ute på steder som jeg ikke pleier å gå på, Gjestehuset og Sjøboden, det var fint med litt forandring, men jeg savner å ha et trygt sted å henge i de sene timer, type Kvarteret, eller til og med Fincken på lørdager. Men men, det får komme av seg selv. Jeg er fremdeles ikke lei av Cassie, og har nå romantiske assosiasjoner til den søte vinen. Da tenker jeg på Marli Oy og hans tapte kjærlighet, sulfatsøl i solbærsaften og den ensomme gården i Turku, Finland.

Nå ser jeg på Matilda! Det er så sykt gøy, jeg ELSKET denne filmen når jeg var liten, og boken nesten like mye. Jeg elsker den fremdeles, nå ser jeg på Bruce Bogtrotter som spiser en enorm kake, og alle heier på han, og han klarer det, og Trunchbull blir sinna. Jeg blir nesten litt rørt :) Når jeg først så denne filmen syns jeg forresten Matilda var DRITPEN. 

Når jeg våknet idag hadde jeg en skikkelig trist følelse, og jeg skjønte ikke helt hvorfor. Så kom jeg på at Sandra og Ingvild desverre gikk bort i nattens løp. Da mener jeg at de har foretatt en tidsreise syv timer tilbake, helt til Mexico. Vi hadde en koselig avskjedsmiddag på Pastasentralen (jeg hadde avskjedskaffe og avskjedsfanta), før noen av oss gikk på avskjedskino og noen tok en tur på avskjedsvors. Jeg skal telle ned og glede meg til de kommer igjen, for det blir et stort stort tomrom her i byen og emmm i resten av fylket. Jeg håper de får det dødsbra og PASSER PÅ SEG SELV! Heheh.

Jaaaaja. Nå skal jeg:

Ikke ordne skattekort som jeg burde

Se resten av denne gullfilmen

Lage ingefærte

Lese i The Little Friend

Se Mulholland Drive

Høre Harens År på lydbok 

mens jeg tar ansiktsmaske

og rydder rommet

GODE GREIER DERE